Nye perspektiv i landbruksdebatten

- Den kapitalintensive stordriftsmodellen landbrukspolitikken har dreid seg om de siste årene, er feil strategi. Vi ønsker det motsatte, en robust og solidarisk produksjon basert på nasjonale ressurser, sier Heidi Lundeberg.

Hun er samfunnsgeograf og daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge. Nå er hun aktuell som en av initiativtakerne bak Alliansen for en ny landbrukspolitikk i Norge.

Alliansen ble stiftet 19. januar i år. Åtte organisasjoner står foreløpig bak; Norges Bygdeungdomslag, Sosialistisk Ungdom, Attac Norge, Spire, Biologisk-dynamisk Forening, Natur og Ungdom, Grønn Ungdom og Oikos - Økologisk Norge.

Alliansen er kritisk til frihandel med mat. I sin politiske plattform skriver de at en alternativ landbrukspolitikk «skal baseres på bærekraftig bruk av mangfoldig ressursgrunnlag på norsk landbruksareal i solidaritet med andre lands rett til også å ivareta egen matproduksjon».

Bygger landbrukskompetanse

Kunnskap er viktig for Heidi Lundeberg. Forrige uke holdt hun foredrag ved Universitetet i Oslo, under et åpent frokostmøte arrangert av foreningen Samfunnsgeografer i Oslo. Et miljø som i utgangspunktet ikke er kjent for å engasjere seg for landbruk.

- Vi mener norsk landbruk og landbrukspolitikk er basert på feil fakta og ønsker nyansert og kunnskapsbasert informasjon, sa hun i innledningen.
Lundeberg er opptatt av bøndenes inntekter, og hun mener oppfatningene som tidvis har satt seg om at landbruket er ineffektivt og lite innovativt ikke stemmer.

- Lønnsgapet mellom bønder og andre grupper har økt. Samtidig produserer hver bonde dobbelt så mye som for ti år siden, sier hun og fortsetter:

- Norsk landbruk er billig. Vi bruker bare 12 prosent av utgiftene våre til mat, sammenliknet med 24 prosent i 1970. Dette er lavest i Europa. Vi bruker 13 milliarder kroner årlig på landbruksstøtte, og det er bare 1,7 prosent av Statsbudsjettet. I 1978 var landbruksstøtten åtte prosent av Statsbudsjettet.

Ønsker debatt

På spørsmål om hva som er en god landbrukspolitikk, gir hun ingen fasit.

- Vi er en allianse av mange organisasjoner som har ulike kjærlighetssaker. Det viktigste målet er å øke bevisstheten rundt matproduksjon i de enkelte organisasjonene og å utveksle kunnskap. Vi ønsker først og fremst å legge til rette for debatt, og å heve kunnskapsnivået og utvikle perspektivene, sier Lundeberg.

Hennes egen bakgrunn er først og fremst knyttet til internasjonalt landbruk. Hun har ikke minst erfaring med småskala produksjon i Latin-Amerika og fra samarbeid med lokale bondeorganisasjoner.

Tørre å ta debatten

- Hva savner du i den landbrukspolitiske debatten?

- Det mangler en mer konkret diskusjon om politiske virkemidler. Mange av linjene i den nye landbruksmeldinga er bra, slik som det med å basere matproduksjonen på nasjonale ressurser, men den må følges opp mer konkret. Så må vi tørre å ta de kontroversielle debattene, det er mange konflikter i norsk politikk. 

- Tenker du på noen spesielle?

- Internasjonalt har Norge til en viss grad motvirket liberalisering av jordbruket. Men på den andre siden bidrar Norge til et internasjonalt investeringsregime som fratar mange land deres muligheter til å føre en fornuftig landbrukspolitikk, sier hun og legger til:

- Et annet eksempel er at vi baserer kraftfôrproduksjonen på importert soya fra Brasil. Det fører ikke til et miljømessig robust norsk landbruk. Vi utnytter ikke lokale ressurser, får ikke god matkvalitet eller et solidarisk norsk landbruk. Det eksportrettede soyabruket i Brasil står i konflikt med lokale bondeorganisasjoner. Det er heller ikke i tråd med de norske klimamålsetningene.

[Les mer...]