Håper på «sauens tiår»

- En av årsakene er trolig at sauehold tradisjonelt har vært drevet med små besetninger, mener Kjetil Granrud i Øvre Rendal.

 Eksportnæring

Leder for Hedmark Sau og Geit mener at det nå er sauens tur til å få et løft, etter at andre deler av landbruket etter hvert har økt effektiviseringsgraden.

- Vi står overfor store utfordringer. Leder i NSG, Ove Ommundsen har helt rett, vi bør doble sauetallet i Norge, blant annet for å opprettholde produksjonen, sier han.

Behovet for å øke saueproduksjonen i Norge vesentlig,  begrunner han med at synkende produksjon fører til behov for import.

- Men også i Europa synker produksjonen. Der fører igjen til prisstigning. Europeisk sauekjøtt nærmer seg norsk prisnivå. Dermed åpner det seg eksportmuligheter for Norge som gjennom godt avlsarbeid har verdens beste sauekjøtt, sier Granrud.

 Effektivisere

I «sauens tiår» håper og tror Granrud at fokus rettes mot sauenæringa. Hvis ikke er han redd vi vil se ytterligere avskalling fra yrket.

- Næringa overlever ikke på ren idealisme. Vi må bedre økonomien for sauebonden, det må nyinvesteringer til, og ikke minst må drifta effektiviseres. Effektivisering er det viktigste forbedringstiltaket for å bedre lønnsvilkårene, mener sauebonden fra Øvre Rendal som ikke håper vi får se en strukturendring i næringa.

- Hundre vinterfora sau blir aldri annet en deltidsbruk. Men de bruka er likevel viktige. Det må legges økonomi i den drifta også. Småfebønder må bli mer kyniske i forhold til økonomi!

Investeringsvilje

Hjemme på gården Broen Berge har Granrud vist vilje til å la liv følge lære i flere omganger. Få år etter at han overtok drifta bygde han nytt sauefjøs. I 1995 sto et nytt fjøs ferdig - et uisolert fjøs der sauene gikk på talle. Behovet for å effektivisere drifta var drivkrafta bak nybygget.

Allerede 15 år etter var det igjen behov for modernisering. I dag er et flunkende nytt kaldfjøs for 370 vinterfora sau tatt i bruk. Bygget er på 600 kvadratmeter og er 38 meter langt. Totalt kostet fjøset, inkludert en bedret tunløsning, 4,2 millioner kroner.

-  Det er mye penger, men jeg føler samtidig at jeg fikk mye igjen for dem, sier Granrud som derfor er fornøyd med fjøs, tunløsning, oppvarmet redskapsbu, garasjer for traktor og biler.

- Ikke noe av dette hadde jeg før, sier han.

Det ligger mye research bak resultatet.

- Skal du investere i nytt, så sørg for å ha gode sparringspartnere. Men du må satse på det som passer deg best - ikke etterape, er rådet han gir til de som går med investeringsplaner.

Bedre gjødselkvalitet

Å velge de riktige i-mekløsningene for sin drift, er et helt vesentlig bidrag til å drive rasjonelt.

- Det gir deg blant annet mer tid til å være sammen med sauen i bingen, sier Granrud og gir bukken Magnus en bjørneklem.

I bingen er det ikke lenger talle. I det nye fjøset går sauene på plastrister over en møkkakjeller.

- Sjøl om det ikke finnes noe vakrere enn et lam på en halmseng er det for meg viktig å kunne anvende gjødselen på en bedre måte enn gjødsla fra talle. Sterk innblanding av halm og flis svekker kvaliteten sterkt, sier Granrud som også begrunner valgte med at det er en utfordring å skaffe nødvendig halm til talle.

Feedrobot

Fjøset fra 1995 var trolig landets første sauefjøs uten førbrett. For ham var det rasjonelt å sette ut nok rundballer til at han ikke måtte være i fjøset til faste tidspunkter, noe som ville være vanskelig å kombinere med et aktivt liv som tillitsvalgt i flere organisasjoner, blant annet i Nortura hvor han er leder i Fagutvalg småfe.

Nå har han overlatt til en fôrutlegger å ta seg av grovfôret.

- Jeg har slitt litt med feedroboten. Noe er brukerrelatert, men dette utstyret har noe tilpasningsproblemer i forhold til å brukes i saufjøs Det har vel ikke vært så vanlig med automatisert fôring i sauefjøs tidligere. Det ligger et forbedringspotensial for produsenten både av selve roboten og brukerveiledningen, sier han og legger til at Felleskjøpet har vært til god støtte og hjelp for å få til gode tilpasninger .

Valgte kaldfjøs

Det nye fjøset, som det gamle, er bygd som kaldfjøs. Det valgte Granrud både av økonomiske grunner, og fordi det gir god luft for både dyr og mennesker. Det fører blant annet til at han må klippe sauen tidlig på høsten for at de skal ha godt med isolerende ull når kulda setter inn.

- Jeg kan ikke se at dyra lider selv når det 25 kuldegrader ute, sier han.

Rent vann

Derimot kan drikkevannet bli en utfordring i kulda. I det gamle fjøset brukte han drikkekar, noe som ofte førte til algedannelse og urenheter. De måtte gjerne rengjøres daglig.

- Nå har jeg valgt drikkenipler. Det gir dyra rent vann hele tiden.

Selv om den sirkulerende vannforsyningen er sikret med varmekabler, er det en utfordring å holde selve utløsermekanismen frostfri, sier Granrud som peker på at i-mekprodusentene har en jobb å gjøre for å hjelpe sauebonden til en mer effektiv drift..

 

 

 

[Les mer...]